Ny behandling av oppdrett i Gammelveggen
Åpent brev til politikerne i Bystyret i Narvik
Av Hermann Hansen Ofoten Villfisk
Den politiske ledelsen i Narvik ser ut til å ha satt seg ut av stand til å tilegne seg informasjon. Ja til oppdrettspartiene Høyre og Arbeiderpartiet ser i særlig grad ut til å være lammet av kollektiv lærevegring. Terrasaken burde vært en vekker. De lytter ikke. Arrogansen har for lengst gått over til ignoranse (les toskeskap). Underskriftslister mot oppdrett, innspill fra uavhengige fagfolk, fra Direktoratet for naturforvaltning, fra Miljøvernministeren, Fylkesmannen, naturvernorganisasjoner og lokale brukere av fjorden. Oppdrettstilhenger og ordfører Karen Margrete Kuvaas toer sine hender. -Nå er det fagfolk som skal avgjøre saken, sier hun, og får støtte fra partiet som håper på at det skal gå over av seg selv. Om oppdrettet kommer vil den aldri gå over.
Opp til kommunepolitikerne
Fylkesrådsleder Odd Eriksens sier som svar på interpallasjon fra Einar Jetne, Rødt at -den reelle problemstilling fortrinnsvis må avklares i kommunene. Han bekreftet at saken fra Mainstream AS vil bli behandlet av fylkesrådet på vanlig måte. Han viste også til at det eringen ting i veien for, dersom saklig grunnlag foreligger, å iverksette prosdyrer for konsekvensutredning også ved lavere grenseverdier enn 3600 tonn. Dette som svar på en interpellasjon fra fylkestingsrepresentanten Einar Jetne der han etterlyser prosedyrer for behandling av oppdrettsaker. I klartekst betyr det at det vil bli lagt vekt på hva kommunestyret har vedtatt. Oppdrettspartiene Høyre og Arbeiderpartiet i Narvik kan ikke velge. Sier de nå nei til å ta opp saken ny, så blir det oppdrett. -Det er ikke opp til fagfolkene slik orføreren har gitt uttrykk for; det er mest sannsynlig opp til politikerne i Narvik.
Vedtak på sviktende grunnlag
Det eneste som forelå av utredning da kommunestyret vedtok å gå inn oppdrett i Gammelveggen var et notat fra Akvaplan Niva, datert 23.03.2009, lagt ved søknaden fra Mainstream. Kjøpt og betalt av Mainstream. Kun anlegg større enn 3600 tonn krever konsekvensutredning. Ved Vegglandet snakker vi om to anlegg som ligger nær hverandre på til sammen 6240 tonn. Dette midt i det mest attraktive området for Båtfolket både i Narvik-, Ankenes- og Bjerkvik båtforening. I følge fiskerne gyte- og oppvekstområde, låssetingsplasser, viktigste området for fritidsfiske, rikt fugleliv og rekefelt tett inntil det innerste anlegget. I følge beregninger foretatt i notatet fra Akvaplan Niva vil anleggene slippe ut avføring tilsvarende 2 x 24000 personekvivalenter på årsbasis. Midt i matfatet. I tillegg viser nye undersøkelser av HI foretatt i Øksfjord, basert på intervjuer med fiskerne, at innsigtorsk skyr områder med lakseoppdrett. Vedtaket ble fattet uten noe som helst slags konsekvensutredning. Oppdrett er et nasjonalt satsingsområde der staten er tungt inne på eiersiden. Kan det være forklaringen på at det ikke er stilles krav til konsekvensutredning.
Bunnavsetninger utelukkes ikke
Av notatet som lå ved sakspapirene utelukkes ikke bunnavsetninger fra merdene, selv ved gode strømforhold. Dette står i motstrid tilopplysningene ordfører ga da saken var oppe. -Avfallet løyses opp og forsvinner ut av fjorden uttalte ordføreren på spørsmål om organisk forurensing i tilknytning til anleggene ved Vegglandet og i Rombaken. Nylig så vi på TV2 dokumentert bunnavsetning grundig dokumentert under anlegg i Osterfjorden på mye større dyp enn ved Vegglandet. Innslaget viste at havbunnen praktisk talt var død i et stort område under og rundt merdene .
Gyteområde
Området ved Vegglandet der anleggene er tenkt lagt er dessuten oppvekstområde for kysttorsk og andre fiskeslag. Larvene trives best i bakevjer og i partier uten mye strøm. Oksygensvikt som følge av deponering av organisk avfall vil først og fremst oppstå i "stillestående" bunnvann i områder hvor deponeringen er større enn det vannutskiftingen takler. Hvis dette vedvarer over tid vil anaerobe bakterier (som ikke krever oksygen) ta over nedbrytningen, og disse vil danne dihydrogensulfid (H2S) => "råttent" vann. I disse områdene vil aerobe (som trenger oksygen) organismer dø / forsvinne. Dette utelukkes i notatet. Videre påpekes i notatet at i målinger foretatt av Havforskningsinstituttet, HI, påvises oksygensmangel i deler av fjorden ved større sildeinnsig. Bunnavleiringer av avføring og fôr forbruker også oksygen under forråtnelsesprosessen. Det er grunn til å reise spørsmål ved om sildeinnsig kombinert med oksygenforbruk ved forråtnelse av avføring og fôrrester fra de to anleggene ved vegglandet, vil kunne føre til dramatisk reduksjon av oksygen i lavere vannlag, med konsekvenser som nevnt ovenfor. Laks tilsvarende 2x3120 bruttotonn vil også forbruke en del oksygen.
Interne variasjoner
Distribusjon av det organiske avfallet (det som skal omsettes og som i neste omgang frigjør næringssalter) er helt avgjørende for den lokale effekten, sammen med grad av vannutskifting i de områdene hvor avsettinga er størst. Drit og fôrspill vil kunne opphopes i områder under oppdrettsanlegget (avhengig av strøm / vannutskifting). Nedbrytningen av dette organiske avfallet forbruker oksygen med påfølgende oksygensvikt lokalt. "Avfallet" fra denne nedbrytingen er i all hovedsak nitrater og fosfater sammen med karbondioksyd. Når Akvaplan Niva bedømmer mengden med næringssalter (fosfater og nitrater) som tilføres vannsystemet som følge av oppdrett regner de med at disse fordeler seg i hele vannsystemet. Det samme vil ikke gjelde for det organiske avfallet (som ikke er lettløselig i vann og som brytes ned mikrobielt med eller uten oksygen) og dette utelukker ikke interne variasjoner av oksygeninnhold.
Spekulativt
Det virker derfor noe forenklet når Akvaplan Niva legger til grunn hele vannsystemet for sitt regnetykke. Det er mest sannsynlig at det er i øvre vannlag utskifting skjer, selv om målinger viser strøm også i lavere skikt. Beregningen sier lite om vertikal transport, og om transporten internt i fjord/vannsystemet. Ikke usannsynlig skjer vannutskiftingen ”etappevis”. Vann som er i fjorden på fjære sjø presses innover når sjøen flør, blandes så med nytt oksygenrikt vann som kommer inn og går tas med utover, sannsynligvis i flere etapper. En vet heller ikke om vann som går inn i de andre fjordene i særlig grad blandes med vannet i Herjangen, eller i hvilken grad det skjer. Regnestykket sier heller ingenting om vertikal utskifting, og spesielt ikke om utskifting i dypere lag. Dette vil avhenge av temperaturer, saltinnhold og topografi. I bakevjer og dumper der avføringa vil legge seg vil det kunne ta veldig lang tid før vannet skiftes ut. Her legges etter det en kan forstå til grunn at strømmålinger i ulike dyp viser gode strømhastigheter både i spredningsdyp og over bunnen (Akvaplan-niva rapport 412.3245. 4 Øvergaard), som også vil sikre god spredning og fortynning av utslippene. Dette er også noe som kaller på uavhengige undersøkelser.Det er viktig å påpeke at områdene der anleggene er planlagt utgjør viktig oppvekstområder for flere arter.
Løse tråder
Skulle gjerne også hatt svar på hvor de begrunner først å regne om til personekvivalenter (hvor mye en person gjennomsnittlig forurenser) for deretter å regne tilbake til oksygenkrav? Det forutsettes også et oksygenforbruk på 40g oksygen per døgn. Dette kan virke noe lavt, omtrent som for umalt matavfall. Her kan tallet ligge nærmere 75g per døgn (oppmalt matavfall som det kanskje er mer relevant å sammenligne med). Særlig når det fra oppdrettsnæringen i andre sammenhenger hevdes at en ikke kan sammenligne med kloakkutslipp fra mennesker. Vi vet dessuten at det dreier seg om to anlegg, og ikke et som det framgår av regnestykket. Av notatet framgår at registreringer med flytende strømkors viser at sannsynlig vanntransport på fallende sjø går østover langs Narvikhalvøya og inn på sørsiden av Rombaken og snur før brua. På nordsiden av Rombaken er retningen vestover. Samtidig er transporten langs Herjangen utover langs Vegglandet. På stigende sjø er vanntransporten mye motsatt i Rombaken, men den for Herjangen går innover på Øyjord siden. Beregningene sier derfor lite om hva som skjer lokalt i Herjangensfjorden.
Om jeg var politiker ville jeg bedt om uavhengige beregninger, og ikke stolt på ”utredninger” betalt av Mainstream. Jeg ville bedt om at noen uavhengige speisalister så på dette.
Hvor blir det av avføring og fôrrester
-Avfallet løyses opp og forsvinner ut av fjorden, uttalte ordføreren på spørsmål om organisk forurensing i tilknytning til anleggene ved Vegglandet og i Rombaken. Hun bygde da på opplysninger fra gitt av Mainstream og deres konsulentfirma Akvaplan Niva. Det er god grunn til å stille spørsmål ved grunnlaget for beregningene som legges til grunn.
Distribusjon av det organiske avfallet (det som skal omsettes og som i neste omgang frigjør næringssalter) er helt avgjørende for den lokale effekten, sammen med grad av vannutskifting i de områdene hvor avsettinga er størst. Drit og fôrspill vil kunne opphopes i områder under oppdrettsanlegget (avhengig av strøm / vannutskifting). Nedbrytningen av dette organiske avfallet forbruker oksygen med påfølgende oksygensvikt lokalt. "Avfallet" fra denne nedbrytingen er i all hovedsak nitrater og fosfater sammen med karbondioksyd. Når Akvaplan Niva bedømmer mengden med næringssalter (fosfater og nitrater) som tilføres vannsystemet som følge av oppdrett regner de med at disse fordeler seg i hele vannsystemet. Det samme vil ikke gjelde for det organiske avfallet (som ikke er lettløselig i vann og som brytes ned mikrobielt med eller uten oksygen) og dette utelukker ikke interne variasjoner av oksygeninnhold. Kan vi få oppleve Osterfjordske tilstander med død havbunn på de rike oppvekstområdene under og rundt anleggene ved Vegglandet?
Lusegift dreper skalldyr
Lakselusa truer de ville stammene av anadrome fiskeslag som ørret, laks og røye. Lakseoppdrett har vist seg å være klekkeplass for millioner av lakselus, som smitter over på villfisken. Flere elver i Ofoten har egne stammer, og smolt (ungfisk) vil møte mengder av lakselus når den er på vandring ut fjorden. Det er vel dokumentert at oppdretterne ikke har kontroll med lakselusa, og at flere anlegg har identifisert resistent lakselus. På grunn av resistent lus er diflubenzuron og teflubenzuron som er kitinhemmere som igjen er tatt i. Disse hidrer dannelse av skall hos for eksempel rekeyngel. –Det er riktig at disse vil kunne detekteres i sedimentet i forholdsvis lang tid etter en medisinering. Ifølge SEPA-rapporten er halveringstiden, (den tiden det tar for å redusere mengden til det halve), også avhengig av hvilke type sediment det er på stedet. Det har også betydning om sedimentene er rikt på oksygen eller ikke, da det er kortere halveringstiden i oksygenrike sedimenter sammenlignet med sedimenter uten oksygen. Det er derfor mulig at lokale forhold vil spille inn og det kan være vanskelig å generalisere. Dette skriver forsker Ole B. Samuelsen ved Havforskningsinstituttet i en kronikk. Anleggene ved Vegglandet ligger tett inntil et rekefelt der det fiskes aktivt, og det er sannsynlig at bruk av kitinhemmere vil skade rekeyngel og andre skalldyr. Av denne kronikken framgår videre at en vet lite om virkningene, og at halveringstiden kan være opp mot hundre dager. Det betyr at den vil samle seg opp i bunnsedimenter, samt at det er funnet igjen i fisk som har spist oppdrettfôr tilsatt
diflubenzuron eller teflubenzuron. Dette er det området i Ofoten som sannsynligvis benyttes mest til fritidsfiske.
Ny sjanse
Overfor har vi nevnt mange momenter som taler for å ta skaen opp på ny. Om bystyret ikke tar saken opp på ny går vi neste kommunevalg i møte med oppdrett som den viktigste valgkampsaken. Det sies at en har vurdert de totale gevinstene opp mot ulempene. Det blir i høyden en fire fem arbeidsplasser i Narvik, kanskje mindre. Søknaden om forskningsmidler har fått tommelen ned. Det er uklart hvor Mainstream ønsker avlastningslokaliteter når anleggene ved Vegglandet må flyttes på grunn av nedslamming. Signalene fra Mainstream går ut på at et positivt svar ved Vegglandet vil gjøre det interessant å søke på en lokalitet til i Rombaken. Til lokaliteten i Rombaken vil de også ha behov for en avlastningslokalitet. Tar de det for gitt at de vil få det. Vi har også undersøkt om ordfører kan nekte saken tatt opp igjen. Fra Stortinget opplyses det at om et flertall vil ta den opp, kan ingen nekte de i å gjøre det. Fylkesrådsleder Odd Eriksens sier som svar på interpallasjon fra Einar Jetne, Rødt at -den reelle problemstilling fortrinnsvis må avklares i kommunene. Tar en utsagnet på alvor betyr det at bystyret har fått en ny sjanse. Grip den; det er ingen skam å snu. |