Ofoten Villfisk
Narvik
Gruppelederne i Narvik Bystyre:
Ap, Frp, H, SV, Krf, Sp, V.
Forespørsel om møte mellom Narvik bystyres gruppeledere og foreninga Ofoten Villfisk.
Narvik kommunes politiske og administrative ledelse er tidligere ved flere anledninger gjort kjent med vår (Aksjonskomitèen mot oppdrett/Ofoten Villfisk) holdning til fiskeoppdrett i Ofotenbassenget med tilhørende fjorder.
Ofoten Villfisk viser til fylkesrådsleder Odd Eriksen som svar på interpellasjon fra fylkestingsrepresentanten Einar Jetne la stor vekt på at den reelle problemstilling ”fortrinnsvis må avklares i kommunene”. Han bekreftet at saken fra Mainstream AS "vil bli behandlet av fylkesrådet på vanlig måte". Fylkesrådslederen viste også til at det er "ingen ting i veien for, dersom saklig grunnlag foreligger, å iverksette KU-prosedyrer også ved lavere grenseverdier" - Det vil si, lavere enn 3600 tonn, slik det er søkt om for etablering i Gammelveggen. Vi tolker svaret i retning av det at vil bli lagt vekt på hva kommunestyret har uttalt om saken.
Etter bystyrets vedtak om å tillate fiskeoppdrett på lokalitet Gammelveggen, har planprosessen pågått i snart ett år, og vil sannsynligvis bli avgjort i fylkesrådet/fylkestinget i nær fremtid.
I notat fra Akvaplan-Niva til Mainstream Norway, datert 23.03.2009, og som lå ved sakspapirene utelukkes ikke bunnavsetninger fra merdene, selv ved gode strømforhold.
I Osterfjorden ble bunnavsetning grundig dokumentert gjennom TV-innslag (vist på TV2) på større dyp enn ved Vegglandet. Innslaget viste at havbunnen praktisk talt var død i et stort område under og rundt merdene . Området ved Vegglandet der anleggene er tenkt lagt er dessuten oppvekstområde for kysttorsk og andre fiskeslag. Larvene trives best i bakevjer og i partier uten mye strøm.
Oksygensvikt som følge av deponering av organisk avfall vil først og fremst oppstå i "stillestående" bunnvann i områder hvor deponeringen er større enn det vannutskiftingen takler. Hvis dette vedvarer over tid vil anaerobe bakterier (som ikke krever oksygen) ta over nedbrytningen, og disse vil danne dihydrogensulfid (H2S) => "råttent" vann. I disse områdene vil aerobe (som trenger oksygen) organismer dø / forsvinne. Dette utelukkes altså ikke.
I notatet påpekes at i målinger foretatt av Havforskningsinstituttet, HI, påvises oksygensmangel i deler av fjorden ved større sildeinnsig. Bunnavleiringer av avføring og fôr forbruker også oksygen under forråtnelsesprosessen. Det er grunn til å reise spørsmål ved om sildeinnsig kombinert med oksygenforbruk ved forråtnelse av avføring og fôrrester fra de to anleggene ved vegglandet, vil kunne føre til dramatisk reduksjon av oksygen i lavere vannlag, med konsekvenser som nevnt ovenfor.
-Avfallet løyses opp og forsvinner ut av fjorden uttalte ordføreren på spørsmål om organisk forurensing i tilknytning til anleggene ved Vegglandet og i Rombaken. Hun bygde da på opplysninger fra gitt av Mainstream og deres konsulentfirma Akvaplan Niva. Det er god grunn til å stille spørsmål ved grunnlaget for beregningene som legges til grunn.
Distribusjon av det organiske avfallet (det som skal omsettes og som i neste omgang frigjør næringssalter) er helt avgjørende for den lokale effekten, sammen med grad av vannutskifting i de områdene hvor avsettinga er størst. Drit og fôrspill vil kunne opphopes i områder under oppdrettsanlegget (avhengig av strøm / vannutskifting). Nedbrytningen av dette organiske avfallet forbruker oksygen med påfølgende oksygensvikt lokalt. "Avfallet" fra denne nedbrytingen er i all hovedsak nitrater og fosfater sammen med karbondioksyd. Når Akvaplan Niva bedømmer mengden med næringssalter (fosfater og nitrater) som tilføres vannsystemet som følge av oppdrett regner de med at disse fordeler seg i hele vannsystemet. Det samme vil ikke gjelde for det organiske avfallet (som ikke er lettløselig i vann og som brytes ned mikrobielt med eller uten oksygen) og dette utelukker ikke interne variasjoner av oksygeninnhold.
Av notatet framgår at registreringer med flytende strømkors viser at sannsynlig vanntransport på fallende sjø går østover langs Narvikhalvøya og inn på sørsiden av Rombaken og snur før brua. På nordsiden av Rombaken er retningen vestover. Samtidig er transporten langs Herjangen utover langs Vegglandet. På stigende sjø er vanntransporten mye motsatt i Rombaken, men den for Herjangen går innover på Øyjord siden.
Beregningene sier derfor lite om hva som skjer lokalt i Herjangensfjorden.
Regnestykket sier heller ingenting om vertikal utskifting, og spesielt ikke om utskifting i dypere lag. Dette vil avhenge av temperaturer, saltinnhold og topografi. I bakevjer og dumper der avføringa vil legge seg vil det kunne ta veldig lang tid før vannet skiftes ut. Det er viktig å påpeke at områdene der anleggene er planlagt utgjør viktig oppvekstområder for flere arter.
Vi vil også påpeke at verken omsøker eller offentlige instanser har synliggjort behov for avlastningslokaliteter. Tar Mainstream det som en selvfølge at tillatelse til avlastningslokalitet andre steder i fjorden vil bli gitt?
Ved anlegg som omsøkt i Gammelveggen, krever ikke staten ved Fiskeridirektoratet konsekvensutredning (KU). Likevel står det enhver kommune fritt å kreve dette. Nødvendigheten av KU forsterkes her ved at to lokaliteter (Tjukkneset/Evenes og Gammelveggen) bare ligger i en avstand av 1,8 km fra hverandre, med et rekefelt mellom. Begge anlegg tillates å inneholde en biomasse på opptil 3.120 tonn.
Vi vil også gjøre gruppelederne oppmerksom på at det ikke ble stilt statlige midler til disposisjon for den storstilte forskning som var planlagt på oppdrett i Ofoten. Lakseslakterier er det flere av i ganske nær avstand til Ofoten. Derfor vil vi trekke i tvil utsiktene til arbeidsplasser på de helautomatiserte anlegg som vil komme på disse lokalitetene. Spesielt med tanke på den store miljøtrusselen en slik etablering vil være mot fjordene våre.
Arbeiderpartiet fremmet opprinnelig forslag fra administrasjonens om å si ja til å etablere oppdrettsanlegg i Gammelveggen. Høyre fremmet tilleggsforslag om at bystyret forutsetter at Mainstream deltar aktivt i forskningsprosjektet rundt oppdrett. Forslaget fra AP med Høyres tillegg ble vedtatt mot 12 stemmer. (Fremover 26. Juni 2009) Det er derfor grunn til å spørre om vedtaket er gyldig siden forutsetningen om forskning faller ut.
Med bakgrunn i dette vil styret i Ofoten Villfisk be om et møte med gruppelederne i Narvik bystyre for å fremlegge våre/velgernes bekymringer med hensyn til etablering av oppdrettsnæring i vårt nærområde. Dette i hovedsak fordi næringas utfordringer virkelig har eskalert siden bystyrevedtaket i juni 2009.
For ordens skyld, gjør vi oppmerksom på at Aksjonskomitèen mot fiskeoppdrett i Indre Ofoten er omdannet til en permanent forening: Ofoten Villfisk med et styre bestående av Hermann Hansen, Armand Hansen, Karin Birkelund, Einar Klubnes og Terje N. Dahl. Foreninga vil være både en overvåker og medspiller i arbeidet med å bevare vårt utmerkede fjordmiljø.
Vårt arbeid har fått uforbeholden støtte fra sentrale instanser som: Direktoratet for Naturforvaltning, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger og Fiskerforbund, Norges Miljøvernforbund samt Nordland Fylkesfiskarlag. Lokalt har vi støtte fra grunneierlagene, elveeierlag, båtforeningene, fiskerne, politiske partier, samiske organisasjoner, naturvernforbundet, Jeger og fisk m.fl. Ikke minst føler vi en sterk støtte i lokalbefolkningen, synliggjort gjennom mer enn 6.200 underskrifter mot fiskeoppdrett, innsamlet i løpet av en drøy feriemåned siste sommer. Aksjonskomitèen/Ofoten Villfisk har også engasjert seg i og bedt om deltakelse i utformingen av Narvik kommunes revisjon av kystsoneplanen.
Narvik 05.05.2010
Hermann Hansen Armand Hansen Karin Birkelund (sign) (sign) (sign)
Einar Klubnes Terje N. Dahl
(sign) (sign)
Kopi til: Fylkesråden for Næring, Fylkestingsrepresentater fra Ofoten